Når alle i familien har sine faste farger er det lettere å holde orden. På badet er min tannbørste rød og mannens er svart. Barnas er blå, grønn og gul. Og vi har hver våre farger på håndklene. Når vi er på tur drikker jeg av den røde koppen. Barna får den blå, grønne og gule. Vi har ingen svart kopp, men da blir det den lilla eller oransje. Når søskenbarna er med har de sine faste farger. Da er det lett å ta opp igjen koppene senere på turen og vi slipper å lure på hvem som drakk av hvilken kopp sist vi stoppet.
Ungene har også merkelapper med navn som vi bruker til å merke alt som skal være med på skole, barnehage og trening. I tillegg har vi tre ruller med elektrikertape, en blå, en grønn og en gul som bruker hvis vi skal skille ungenes utstyr.
Systemet er ikke helt rigid. Det er lett å finne i allefall en blå og en grønn av det meste, men mistemann ender ofte opp med en «ikke blå eller grønn». Enn så lenge bryr han seg i allefall ikke om det.
